Introduksjon til verdipapirer

En oversikt over verdipapirer og hvordan du tjener penger på de forskjellige verdipapirene. Her omtales blant annet aksjer, opsjoner, valuta.

valuta verdipapirer aksjehandel opsjonshandel

Verdipapirer kan være aksjer, råvarekontrakter, derivater, børsomsatte fond, valuta, differansekontrakter, warrants, opsjoner, obligasjoner, bare for å nevne noe. Er du forvirret? Les denne artikkelen så får du full oversikt over de viktigste verdipapirene som finnes og hvordan du kan tjene penger på disse.

29. april 2024 av 🫰 TJENE PENGER / Finans, valuta, aksjer

En effektiv måte å tjene penger er å bruke de pengene man allerede har. Dette kalles investeringer eller trading, alt etter hvilken tidshorisont og strategi som benyttes.

Advarsel: Investeringer omtalt her kan medføre tap av kapital. Vær sikker på at du forstår risikoen fullt ut før du begynner å handle i instrumenter som er omtalt på denne siden!

De mest vanlige verdipapirer å investere i er aksjer, valuta, opsjoner, og obligasjoner, samt ulike typer fond. Her vil du lære mer om handel med verdipapirer, og du får en kort introduksjon til blant annet aksjehandel, opsjonshandel, og valutahandel.

Nedenfor finner du definisjoner og forklaringer på følgende verdipapirer og trading instrumenter og -strategier: aksjer, opsjoner, obligasjoner, valuta, shorting, giring, CFD, ETF, warrants, futures og forwards.

Aksjer og aksjehandel

En aksje er en andel av et aksjeselskap, og når du kjøper en aksje, blir du medeier i aksjeselskapet.

For å handle aksjer må du være tilknyttet en nettmegler. Når man skal handle aksjer, må man betale kurtasjeavgift til nettmegleren. Dette kan fort bli dyrt om man har mange handler. En måte å omgå dette på er å handle CFD-er i stedete for å kjøpe aksjene direkte. Vi er veldig forønøyd med denne nettmegleren, ikke bare pågrunn av gunstige priser (rimelig handel), men også en veldig god handelsløsning og massevis av handelsmuligheter innen aksjer, valuta, råvarer, krypto, derivater og annet. Her får du også gratis sanntidskurser, og tilgang til deres handelsplattform.

Opsjoner

Opsjoner gir deg rettighetene til å kjøpe eller selge verdipapirer som f.eks aksjer på et gitt tidspunkt til en pris som er avtalt på forhånd. Selv om du har en rettighet til å kjøpe, betyr ikke det at du er påkrevd å kjøpe, og det er altså ingen plikt at man må kjøpe, men et frivilig kjøp. Opsjoner kan også gjelde andre varer og ytelser enn verdipapirer. Om du vil prøve opsjonshandel gratis eller teste tradingstrategier med opsjoner, anbefales denne nettmegleren som også tilbyr gratis øvelseskonto/demo med sanntidskurser.

Valuta

Valuta er kort og godt penger. Som du vet finnes det mange ulike typer valuta: dollar, yen, euro, norske kroner, svenske kroner. En valuta er et betalingsmiddel som kan brukes i ett eller flere land.

Valutaenes verdi svinger hele tiden. Dette kan du se ved å følge med på valutakursene. En valutakurs beskriver verdiforholdet mellom to valutaer, for eksempel mellom valutaparet USD/NOK (amerikanske dollar og norske kroner) som beskriver forholdstallet mellom norske kroner og dollar, i skrivende stund må du ut med 6,1 kroner for å få 1 dollar. Ler mer om valutahandel.

Obligasjoner

Obligasjoner er det som kalles for rentebærende gjeldsbrev. En obligajonsutsteder skylder alltid innehaver penger. Risikoen ved obligasjoner er at det alltid finnes en mulighet for at utsteder ikke klarer å betale tilbake skyldig beløp. Da har innehaver tapt pengene sine.

Hvorfor finnes obligasjoner? Fordi det finnes aktører som trenger penger, og fordi det på den andre siden finnes aktører som er villig til å låne ut pengene sine i bytte mot å få høyere avkastning enn hva de får i bank. Noen er det mer risikabelt å låne ut til, og dermed også større sannsynlighet for at lånetaker ikke kan betjene lånet.

Tenk på det engelske ordet "obligation" - en forpliktelse, når du tenker på obligasjoner. Utsteder av obligasjonen skylder alltid innehaver penger, og er forpliktet til å betale tilbake disse. Dersom utsteder går konkurs eller økonomien til utsteder ikke gjør det mulig å tilbakebetale pengene, er det et tap for utsteder. Noen former for obligasjoner, slik som statsobligasjoner, regnes ofte som de tryggeste obligasjonene. Risikoen for at en stat/land/nasjon kan gå konkurs er riktignok alltid tilstede, og da har man tapt pengene.

Shorting

Shorting gir deg muligheten til å tjene penger i fallende markeder. Når aksjekursene stuper og alt går til helv... da kan du le hele veien til banken om du har shortet i det fallende markedet. Finanskrisen var nemlig gode tider for ganske mange tradere, ikke alle loggførte blodrøde tall i disse tidene - noen ble faktisk ekstremt rike.

Shorting (eller shortsalg) kalles også i noen tilfeller for blankosalg eller lånesalg, og selv om det er riktigere norsk å bruke disse ordene ville nok ikke den alminnelige trader forstå hva du snakket om dersom du brukte ord som blankosalg. Bruk derfor shorting så forstår andre tradere hva du snakker om.

Det er ikke lett å drive med shorting på Oslo Børs. Mange vil si det er nærmest umulig. Derimot kan det være andre markedet hvor det fortsatt er aktuelt å drive med shortsalg.

Shortsalg kan utføres på mange måter, for eksempel kan du drive effektivt shortsalg via opsjonshandel (se ovenfor).

Giring av dine investeringer

Å gire er et uformelt ord for å belåne investeringen sin. Et annen måte å forklare det på er at man trader på kreditt. Du bruker altså lånte penger til å handle for.

Giring øker risikoen betydelig, men kan også gi deg langt mer tilbake i avkastsning. Den raskeste måten å bli rik på i finansmarkedene er å gire investeringene sine, og samtidig ha rett i sine antagelser.

Warrants

Dette har ingenting med Warren Buffet å gjøre. Warrant er et engelsk ord, og kan oversettes til norsk med "garanti", eller rettere sagt en tegningsrett.

En warrant er en tidsbestemt tegningsrett. Her har du muligheten til å kjøpe det underliggende verdipapir (f.eks. en aksje eller en valuta) til en bestemt pris innen utgangen av warranten.

Warrants og opsjoner har veldig mye til felles. Den største forskjellen er at warrants er en utstedelse av nye aksjer, noe som medfører at den opprinnelige aksjekursen vil gå ned for å justere ny aksjekurs. En annen ting er at warrants gjerne har lengre utløpstid enn opsjoner.

En warrant noteres på børs som eget verdipapir, og oppgjøret skjer ved at det foretas en sluttavregning i kontanter på utløpsdagen. Som ved opsjoner finnes det også kjøps- og salgswarranter. Kjøpswarranter gir retten til å innløse warranten til en forhåndsbestemt kurs, salgswarrantens er motsatt, og hvis kursen blir nådd vil en salgswarrant bli verdiløs.

ETF - Exchange-traded funds

ETF (Exchange-traded funds) er fond som er omsatt på børs på linje med aksjer (dvs. på samme måte). Altså fond som er notert på børsen, og som kan handles som en aksje uten at du må betale noen gebyrer utenom de nettmegleren har for andre verdipapirer. Det tilkommer altså ingen avgifter slik som vanlige fond, du må ikke betale provisjoner til megler for eksempel ved et ETF. Kostnaden ved å eie et vanlig fond er dermed betydelig større enn et ETF.

Differansekontrakter (CFD)

Differansekontrakter, også kjent som Contract for difference (CFD), er et derivat. Her spekulerer du i prisendringer i underliggende verdipapirer. En CFD er et speilbilde av et verdipapir. Eksempelvis en aksje, valuta, råvare, aksjeindeks.

Gevinsten du eventuelt får på en CFD vil tilsvare den du får på selve aksjen, og det inkluderer også eventuelt utbytte der dette er aktuelt. På mange måter har CFD de samme fordelene som det å eie selve aksjen, men du unngår en del av ulempene, slik som for eksempel kurtasjeavgift og eventuelt andre gebyrer ved salg av CFD-en.

Det finnes et stort utvalg av CFD-nettmeglere i dag. En av de ledende CFD-tjenestene tilbyr gratis demo om du ikke ønsker å handle med egne penger med en gang, eller dersom du bare ønsker å se hvordan dette fungerer uten å ta noen risiko.